Home Constitutions Search
Document
Information Contact About Help

Norway



Introduksjon

Den norske Grunnloven av 1814 er den eldste skriftlige gjeldende grunnlov i Europa. Grunnloven ble vedtatt av den grunnlovgivende forsamling på Eidsvoll 17. mai 1814. Den ble vedtatt mot slutten av Napoleonskrigen i det politiske vakuum som oppstod etter at den danske kongen ble tvunget til å overføre Norge til den svenske konge. Dette ble nedfelt i traktaten mellom de to kongene inngått i Kiel i januar 1814. Norge hadde da vært i union med Danmark siden før 1500. Men den svenske konge var ikke umiddelbart i stand til å realisere denne traktaten. Den danske tronarving Christian Frederik benyttet anledningen til å organisere en norsk selvstendighetspolitikk som resulterte i 17-mai grunnloven og valget av ham selv til norsk konge. Dette kom imidlertid på tvers av de avtaler som var inngått mellom stormaktene og Sverige under sluttkampen mot Napoleon. Etter en kort strid sommere og høst 1814 måtte kong Christian Frederik abdisere og unionen mellom Sverige og Norge gjennomført.

De rettslige uttrykk for denne nye unionen var dels kongevalget der den nye norske nasjonalforsamling, Stortinget, valgte den svenske konge til også å være norsk konge. Dels ble det gjort massive endringer i 17-mai grunnloven særlig med siktet på å regulere den utøvende makt tilpasset den felles kongemakten; denne endrede grunnloven ble vedtatt 4. november 1814 og går under navnet Novembergrunnloven. Dels vedtok den svenske og norske nasjonalforsamling så i august 1815 en traktat, Riksakt, mellom Sverige og Norge, som først og fremst regulerte suksesjonsordningen for den felles kongemakt. Riksakten ble i Norge forstått som grunnlov i rettslig forstand. Fra november 1814 til juni 1905 var Novembergrunnloven gjeldende grunnlov. Som følge av oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905, med Stortingets vedtak av 7. juni 1905 som det fremste rettslige grunnlag, vendte det vesentlige av 17.mai grunnloven tilbake som gjeldende forfatning.

Det finnes ingen nyere kildekritisk utgave av 1814-grunnlovene og Riksakten av 1815. Heller ikke denne utgaven skal forståes slik. Formålet har vært å sette de norske forfatningstekstene fra 1814 til 1848 i en samtidig forfatningshistorisk sammenheng og å følge de edisjonsprinsipper som prosjektet The Rise of Modern Constitutionalism bygger på. Dette har betydd dels å redigere grunnlovstekstene som bygger på de originale eksemplarene av grunnlovsvedtakene slik disse finnes i tilgjengelige litografiske utgaver, dels å utgi images på prosjektets internettside av de første trykte utgavene av grunnlovstekstene. Prinsippene for edisjonene er å vise de viktigste forskjeller mellom originalmanuskripter (i den utstrekning disse har vært lagt til grunn) og å peke på forskjeller mellom disse og de første trykte utgaver. En viktig del av arbeidet har dessuten vært å identifisere tematiske enheter i de enkelte bestemmelsene som gjennom prosjektets søkesystemer skal gjør det mulig å sammenligne alle forfatninger som er inkludert i prosjektet.

I mange land har man observert at de originale manuskripter fra grunnlovsarbeidet rundt 1800 sjelden var helt i overensstemmelse med hverandre og at det var meget vanlig at de trykte utgavene gjenga originalmanuskriptenes tekst ganske unøyaktig. Dette er også tilfelle for de norske 1814-forfatningene. Men det er viktig å poengtere at disse språklige unøyaktighetene vel knapt har ført til juridiske eller historiske tolkningsvansker. Gjennom 1800-tallet ble det utgitt en rekke trykte utgaver av gjeldende grunnlov (Novembergrunnloven) som tidvis var meget unøyaktige. Som del av den spente unionsdebatten frem mot 1905 fattet Stortinget i 1902 vedtak om å sette i gang et arbeid med å utgi en samlet kritisk utgave av forfatningstekstene. Denne utgaven ble utgitt på grunnlag av Stortingets beslutning 8 juni 1903. Denne utgaven er det nærmeste man kommer en kildekritisk utgave av grunnlovstekstene og den har vært meget viktig for dette prosjektet. Jeg viser ellers til noteapparatet til de enkelte grunnlovstekstene.

De vanligste kildeutgavene

Kongeriget Norges Grundlov og øvrige forfatningsdokumenter udgivet ifølge Storthingets beslutning af ottende juni 1903. Kristiania 1903.

ANDENÆS, Mads T (red), Grunnloven vår: 1814 til 2001. 14. utg. Oslo 2001.